Kort oppdatering.

Er på rehabilitering på Lovisenberg. Planen er minst en uke til før jeg kanskje er klar for å komme meg hjem. Sliter med noe muskler i hoftene, og ikke minst å hente meg inn etter en ganske heavy strålebehandling. Er mye trøtt og sliten, men gleder meg også enormt til å komme meg hjem snart.

Så fort jeg og kroppen er klar starterjeg på cellegift igjen. Det blir "bra" faktisk. Rutiner og da mye friskere (hvis man kan kalle det det...) enn nå.

Bortskjemt på radiumhospitalet.

Hvis dere noen gang skal tilbringe tid på et sykehus er radiumhospitalet virkelig å anbefale ;) Personalet er fantastisk, maten er utrolig nok helt rå (jeg kommer til å måtte trilles ut herfra igjen...) Jeg slipper til og med å sove alene, Karl Martin er her hver natt, så jeg "kjeder" meg ikke.

Aller best er det selvfølgelig at jeg føler meg 100% trygg på det medisinske. Alt jeg sier blir tatt dønn på alvor og sjekket opp fortere enn jeg rekker å trekke pusten.

Jeg får en ganske tung strålebehandling, så hadde noen dager sist uke hvor jeg ikke klarte noen ting, klarte nesten ikke drikke en gang og måtte få det jeg skulle ha av medisiner intravenøst. Litt skummelt, verst for de rundt meg tror jeg. Måtte innføre personlig besøksforbud her for å komme meg skikkelig igjen.

Har hatt strålefri i helgen og har hentet meg bra inn igjen. Orket besøk og sovet rekordlite i forhold til tidligere i uka.

Nå gjenstår stråling mandag, tirsdag og onsdag, og så drar jeg hjem når kroppen er klar. Foreløpig er jeg altfor svak. Så lenge jeg ikke klarer å dusje og lage/hente mat alene så har jeg ingenting hjemme å gjøre. Målet er å komme seg hjem til neste helg (selv om helgene er rene matorgiene her :P )

Litt action...

På torsdag fikk jeg enorme smerter i ryggen. Endte med at jeg var helt låst fast i sofaen. Ringte sykehuset som sendte ambulanse. De klarte ikke røre meg en millimeter uten at jeg hylte av smerter så det måtte komme helikopter med anestesilege. De fikk dopet meg ned såpass at de fikk meg ut bilen. Jeg husker hvertfall ikke stort av det. Begynte ganske kjapt på opptrapping av smertestillende når jeg kom på radiumhospitalet og er nå i brukbar form. :)

Ting skjer fort her. Har allerede strålt ryggen to ganger, og merket litt forverring i venstre side i ansiktet i dag så da begynte de men hodet i dag istedenfor på onsdag som var planlagt. Jeg føler at jeg er på helt rett sted, de tar alt jeg sier på alvor. For første gang noen sinne ønsker jeg å være innlagt.

Sove hjemme!

Jeg får sove hjemme!! Skikkelig deilig. Skal ha Maja neste uke og alt er (nesten) bare fint og flott.

Det er satt opp ti behandlinger til meg. Hver dag utenom helgen. Tipper jeg "flytter" til Haslum siste uka, er litt nærmere.

Det verste er egentlig at jeg har klaustrofobi, skikkelig. Ikke reagerer jeg særlig på beroligende heller, så ikke mye hjelp i det. Under strålingen får jeg på en maske som kun er åpen over munnen og nesa. Den er for å holde hodet på plass og blir spent fast i en benk. I går klarte jeg ikke fire minutter en gang :( Må klare en halv time etterpå under CT og må nok takle en halv time på første strålingen når alt skal tilpasses. Gruer meg.

Inn på radiumhospitalet.

Fant ut at kulen jeg har hatt i hodet en stund er en svulst, den har begynt å presse mot noen nerver så jeg er "tannlegelam" på venstre side av ansiktet. Skal legges inn på radiumhospitalet i morgen og blir der på ubestemt tid. Kulen skal stråles vekk før jeg kan begynne med cellegift igjen.

Ble først livredd, mest fordi alt skjedde så sinnsykt fort i dag, men har snudd tankene litt utover ettermiddagen. Det eneste som egentlig har forandret seg er rekkefølgen for alt som skal gjøres. Nå er første pri kulen, og jeg er på en måte glad for det, den er jo litt i veien, jeg har jo faktisk bedt om å få den fjernet, kanskje jeg bare har fått det som jeg vil igjen (på en litt creepy måte)

Det jeg gruer meg mest til er å måtte være innlagt. Liker ikke å sove alene, og hvertfall ikke på sykehus :S er også spent på om jeg klarer å spise, bruker å slite litt med det på sykehus...

Sånn...

Da er jeg endelig på opptur igjen. Dro på meg en skikkelig forkjølelse samtidig med cellegiften så har vært totalt utslått hele uka. Hadde litt feber i går kveld, og da den fortsatt var der i dag tidlig ringte jeg akutten. Fikk beskjed om å komme for å ta noen blodprøver. "Noen blodprøver" på legespråket betyr egentlig bøtter med blod, banking og klemming både her og der, sjekking av blodtrykk og puls og andre morsomme saker, EKG, urinprøve, røntgen av lungene og x antall spørsmål - de fleste tre ganger. Tre (laaaaaaaaange) timer senere ble jeg takk og pris sendt hjem med litt antibiotika for bihulebetennelse. Ikke noe svineinfluensa på meg :D

Ahus og ny start.

Føles som om jeg starter litt på scratch igjen nå. Det aller verste er at jeg føler at jeg tok et skritt frem i vår, men at jeg i sommer har tatt to tilbake. Jeg finner små kuler "overalt" (litt overdrivelse, men likevel dukker det opp litt her og der) Jeg har en enorm (!) kul i hodet hverken jeg eller de på ahus aner hva er, og jeg har vondt på mange rare steder. Er drittlei alt før jeg har begynt og magefølelsen er ikke god. I dag tidlig så det ut som om jeg hadde fått meg en på tryne, er hoven under det ene øyet. Det aller rareste er at alt som dukker opp kommer på venstre siden... merkelige greier.

Tross alt føles det greit å komme i gang igjen da. Får håpe de får kontroll på alt og at formen stiger litt igjen. Nå er jeg bare sliten trøtt og har null overskudd. Når jeg samtidig er litt redd så hjelper ikke det stort...

Et lite slag i trynet...

All faenskapen (!) har vokst litt i sommer. Hvor mye vet jeg ikke, men den ene på lungen ligger litt "dumt" til så hvis den blir større er det ikke bra i det hele tatt. Den ligger visst mot en ganske stor blodåre. Får jeg brystsmerter må jeg rett på akutten, litt skummelt. Siden det er såpass kritisk (jeg fikk hvertfall inntrykk av at det var det) så må jeg bytte cellegift. Den jeg skal på nå heter fliri og dreper sannsynligvis håret mitt. DET sliter jeg med, enormt. Får helt hetta av tanken, men venner meg vel til det også.

Nå skal jeg synes synd på meg selv noen dager, så skal jeg bite tenna sammen, bli sur og sta og bestemme meg for å bli frisk igjen. (akkurat nå er det vanskelig å tro på det...)

Sommerferien snart ferdig.

Skal på CT på mandag (har en dårlig magefølelse, men det kan komme av at jeg er litt smådårlig sånn generelt) Tipper det blir legetime uken etter. Gruer meg veldig og blir litt ustabil i humøret av det, men stort sett går det greit her. Hatt en veldig fin sommer, fått gjort masse og har fortsatt en tur til Budapest igjen på planen. :) Gleder meg veldig til det.

Kryss fingre til uka, jeg tror jeg virkelig trenger det nå.

Valg

Jeg har tatt noen valg... mange tror det har klikket for meg, noen synes jeg velger feil, men takk og pris er det mitt valg og ingen andres. Ja, jeg er ego, men det er vi vel alle sammen hvis vi tenker oss om. De fleste jeg kjenner ønsker jo å ha det bra. Jeg velger å prøve å ha det helt bra, ikke bare halvbra. Jeg velger å prøve å stå på egne ben fordi jeg tror det er best for meg.

Flere mener at timingen min er helt hårreisende, en som står meg veldig nær sier at når hun har tenkt seg om kunne den ikke vært bedre. Tross alt aner jeg ikke om jeg lever om to år, ingen vet for så vidt egentlig det, men min odds er liksom litt lavere enn alle andres. Jeg har ikke lyst å sitte om to år å angre på at jeg ikke brukte tiden min mens jeg hadde den. Jeg vil heller ikke sitte helt frisk om to år og ha dårlig samvittighet for å ha brukt mannen min som hjemmehjelp de siste årene, for så å gå. Da er det bedre at jeg gjør det nå, så både jeg og han kan fortsette livene våre på riktige premisser.

Ønsker alle en fortsatt fin sommer videre. Nyt livet og solen og en paraplydrink i ny og ne! :0)

Sommerferie!!

Var på Ahus i dag og hadde mannet... nei - kvinnet meg opp til siste innsats før ferien, men jammen slapp jeg ikke og har herved sommerferie :D

Veldig bra resultater på bildene. Mye var halvert i størrelse og jeg fikk inntrykk av at noe var borte, uten at jeg er helt sikker på det. Det som er sikkert er at legen sa at det her så veldig lyst ut. Jeg har aldri noensinne vært så glad noen gang før i hele mitt liv.

Øynene er sjelens speil...

For noen uker siden sa onkologen til meg at hun så det i øynene mine at jeg ble bedre og hun fikk en god magefølelse av å se på meg. I dag sa hun jeg delte rom med det samme. Når hun så meg i øynene fikk hun skikkelig følelsen av at jeg kom til å bli frisk. Det var så mye livslyst i de :D jeg setter så stor pris på å høre sånne ting. Det hjelper meg til å bygge opp psyken igjen selv.

Jeg håper jammen det stemmer at øynene er sjelens speil, da går det veien!

Ellers tror jeg (man vet jo aldri) at det skal gå bedre enn sist gang den gange her. Jeg føler meg tusen ganger bedre enn sist gang jeg hadde vært inne og fått påfyll.

Nok en møkkakur...

...men så synes jeg det er litt urettferdig å tenke møkkagift, for den gjør meg jo friskere og friskere. Likevel er jeg skikkelig lei nå. Formen er grei i dag, men vet at torsdag blir tung og fredagen verre. Psyker meg opp og er ganske klar, men føler det er lov å være litt lei innimellom også. Jeg har stor tro på å tenke positivt og at det har en god effekt, om ikke annet for at psyken min skal komme seg gjennom hele prosessen. Tenker fortsatt positivt, men trenger å la meg selv være sliten nå.

En kur til og så skal jeg ha en skikkelig sommerferie! Det blir godt det! Den kuren blir nok den letteste, for da vet jeg at jeg skal ha pause. Skal ta bilder neste onsdag for å få vite hvordan det står til innvendig nå, og er bildene like bra som sist blir det åtte uker fri! :D krysser fingrene. Så litt på verdiene mine i stad og de har hvertfall ikke blitt noe verre. Alle leververdiene untatt en er normale. (og den ene som er litt høy er ikke voldsomt høy mer) Tre dager til på sykehus og fire dager som syk og så er alt bra igjen for en stund. Har store planer om å fortrenge helt at jeg er syk når jeg har fri. Jeg skal bare gjøre alt jeg har lyst til og slappe av og kose meg med lille frøken freken.

Kur 6.

Ble litt vel mye feiring i helga med Grand Prix på lørdag og 17, mai her på søndag. I tillegg sov jeg kjempedårlig natt til søndag så da jeg troppet opp på Ahus i går var jeg allerede rimelig sliten. Ble utrolig dårlig utover kvelden hjemme og måtte til slutt krype opp i senga i syv - åttetiden. Brakk meg bare jeg rørte på kroppen og hadde intens hodepine. Etter å ha hvilt i hele går og sovet godt i natt er jeg hakket bedre, men fortsatt sliten. Vært inne og fått "påfyll" i dag, så har et par dager nå hvor jeg bare orker å røre på fingrene. Bendik smører matpakke så jeg kommer meg nå gjennom dagene.

Best av alt - to kurer til og så sannsynligvis sommerferie :D Det blir deilig det. Skal på Kieltur i fiiiin lugar og kose oss. Maja gleder seg til å kjøre stor båt med hele familien. Ellers skal vi en tur til Amadeus dyrepark utenfor Hamar og skal også prøve oss en tur til Lilleputthammer. Akkurat passe mye inntrykk for en liten toåring vil jeg tro.

JAAAAAAAAAAAAAAAAA!

Aleksander!!!!!!!! WUHUUUUUUU!

Så herlig. Vi har spist tapas og sett på finalen i dag. Forventet faktisk at det skulle bli ganske jevnt, men jammen tok vi gledelig feil.

Vurderer å sette bilde av Aleksander på flagget i morgen, men Bendik synes det var en dårlig ide. Mannfolk :P

Ellers vil jeg si gratulerer med dagen til alle som er innom. Kose dere i solen i morgen.

Det skjer ikke så mye nytt om dagen.

Er på god vei opp etter ny runde med gift. Har gått ganske greit denne gangen. Har slitt litt med å sove om nettene denne gangen, har svettet MYE og hatt skikkelig halsbrann. Har innsovingstabletter hvis det blir for ille, men liker ikke helt å ta piller. Det verste har vært intens hjertebank som har kommet hver gang jeg har lagt meg ned. Begynner å klare å kontrollere den fint nå med bare å puste. Føles helt klart best å ta det naturlig. Kroppen min får vel nok dritt inn for tiden.

I ettermiddag får vi besøk her og neste uke går med til forberedelser både til grand prix 16. mai, (Heia Alexander!!) med søster og svogerbesøk + tapas, og 17. mai på søndag hvor vi utvider med flere familiemedlemmer og grilling på verandaen her. Krysser alle fingre for litt greit vær! Gleder meg til å ha på den nye jubileumsdrakten min. Har en variant av denne, min har hvit linskjorte og stort ullsjal istedenfor jakke. Maja får også festdrakt så vi kommer til å bli skikkelig fine :D

De ukene hvor jeg gjør "vanlige" ting er så gode. Tross alt har jeg det jo egentlig veldig bra. Prøver å si det til meg selv hver dag. Det kunne faktisk ha vært så mye verre.

Kur 5

Endelig var alle verdiene mine normale igjen så da ble det cellegift i dag. Brukte vapen. Var litt ekkelt å sette inn nåla, men ikke vondt i det hele tatt :) Utrooooolig deilig. Jeg er vant til å være helt utslitt når jeg kommer hjem mandag ettermiddag, men i dag er jeg helt som vanlig.

Nå skal jeg slappe av i sofaen med en kopp te og et digert(!) gulrotkakestykke. Har igjen litt rester etter et veldig hyggelig 50 årslag i helga.

Har litt planer for helgen, men siden det er en stund siden jeg fikk CG så er jeg usikker på hvordan uka blir. Det er rart men man glemmer så fort hvor ille ting faktisk er. Takk og pris...

Kur 5 utsatt.

Var bare en kjapp tur innom Ahus i stad. Skulle egentlig fått ny kur i dag, men "slapp" (heldigvis). Hadde altfor lite hvite blodlegemer. Hadde gruet meg skikkelig til at de skulle holde på med helt nyinnsatt vap, derfor jeg er glad jeg slipper. Neste uke passer det meg mye bedre. Tipper jeg er hakket mindre øm da. I tillegg har jeg jo tatt stingene.

Bloggen min ble lagt ut på kvinneguiden i dag. Er mange som har både skrevet til meg og sagt at de synes jeg skulle gjort noe med det jeg har skrevet. Jeg har tenkt litt på hvordan jeg skulle gjøre det, og fant ut at jeg hadde mest lyst til at den ikke bare skulle bli lagt ut et sted hvor stort sett syke mennesker og pårørende leser, så da endte jeg opp der. Håper at andre kan se at det går an å ha det bra selv om man er syk. Alt er ikke bare sorg og elendighet. Jeg drømmer fortsatt om hva jeg skal gjøre om fem år, har fortsatt lyst på flere barn (selv om jeg vet at det kan bli litt trøblete) og er fortsatt mest Lena oppi alt. Har vært redd for å "bli" sykdommen min så prøver så godt jeg kan å unngå det. Selvfølgelig preger det meg veldig at jeg er syk, men prøver å ikke la det ta over hverdagen.

(jeg har forresten for første gang lest gjennom alt jeg har skrevet og jeg gremmes over alle skrivefeilene :S rart å lese hele fra start til slutt også, det føles uendelig lenge siden januar...)

Vap på plass

Da er det en stykk vap på plass. Skikkelig guffent å få den inn med bare lokalbedøvelse. Jeg var skikkelig pysete og gråt og tagg og ba om mere beroligende - hele tiden... var takk og pris ganske fort gjort så er hjemme nå og har tatt litt smertestillende. Føler meg mørbanket i halsen.

Nå håper jeg bare at det er så bra å ha som de sier. Spent på neste cellegiftrunde. Hvis jeg slipper unna både masse stikking og vonde blodårer så er jeg strålende fornøyd. :)

Hvis noen lurer står det om vap her.

Gode nyheter!

Har endelig fått svar på bildene jeg tok sist uke, og cellegiften funker!! Jeg tror jeg aldri har følt meg så lettet noen gang før og går fortsatt og smågråter litt når det slår meg. Nå er det bare å fortsette å krysse fingre og tær for at den fortsetter å virke. Da blir det mellom 6 og 8 uker sommerferie på meg uten kurer :) Skal ha fire kurer til nå, og så ta nye bilder. Neste kur er på mandag.

Ellers skjer det ikke stort. Var på jentetur i helga. Storkoste meg god mat, noen glass vin og fantastisk godt selskap. Tross alt som skjer med kroppen min har jeg det faktisk utrolig bra om dagen. Det er vår, jeg har en utrolig nydelig liten jente som får meg til å le så jeg gråter hver dag og fysisk begynner kroppen å være noe tilnærmet det den var før jeg ble syk (3 kilo igjen!)

Jeg har akkurat ringt for å be om en ny sykemelding, men vurderer å jobbe litt ganske snart. Hvis alt går etter planen så vet jeg hvordan de neste fire månedene ser ut så da går det an å planlegge litt også.

Ønsker alle som kikker innom en fantastisk dag og takker for all fingerkryssing og alle gode vibber. Om ikke det hjelper på selve sykdommen hjelper det 100% sikkert på psyken min.

Kur 4 og snart ny CT

Da er jeg i gang med kur fire. :) Vondt denne gangen også, så nå er vap bestilt og jeg psyker meg opp til minioperasjon om ikke altfor lenge.

Har fått litt mer klarhet i ting. Har vært litt frem og tilbake med info hele veien. litt misforståelser og annet tullball. Jeg har dermed gått og lurt på om jeg egentlig kan bli helt frisk noen gang. I dag har vi fått bekreftet at det kan jeg. :) Veldig godt å vite at det er mulig.

Jeg fikk se på tre leververdier i dag. Fra første kur til nå har den ene endret seg fra 184 (som visstnok var ganske høyt for den verdien) til 37, den andre har gått ned litt den også, men den var ikke så høy i utgangspunktet. Den tredje har ligget på 1100 både første og andre gangen. Det er høyt! Den hadde gått ned til 260 nå! Noe skjer med leveren min - det er det ingen tvil om, så nå håper vi bildene viser at det er svulstene som krymper.

I morgen er det en liten dose til og så er det bare å vente på bilderesultater om 14 dager. Jeg skal på jentetur helgen før så da får jeg litt annet å tenke på. Gleder meg skikkelig :D

Ønsker alle en god påske!! Jeg kommer sikkert ikke til å skrive så mye her den neste uken uten at det er noe galt med meg av den grunn.

Litt dårlig uke

Har hatt noe magevirus eller omgangssyke eller noe så har vært slapp og sliten og ikke orket å gjøre stort. Tror jeg begynner å bli bedre nå. Har delvis fått igjen matlysten om ikke annet. Prøver å bare spise litt av gangen sånn at magen ikke får sjokk og blir dårlig igjen, for nå er jeg lei av å være uggen. :P

Håper jeg er bra i helga sånn at jeg er klar for ny kur på mandag. Skal ta nye bilder 15. april og får svar på de mandagen etter tenker jeg. Selv om legen er superpositiv så er jeg kjemperedd og gruer meg enormt. De dagene kommer til å være de lengste i mitt liv tror jeg. Håper alle krysser fingrene litt ekstra for meg de neste ukene. Gudene skal vite at jeg trenger det.

Fornektelse.

I lærebøkene til sykepleiere og leger finnes det sikkert en slags 10 trinns-plan eller lignende som tar for seg hvordan man takler å få en alvorlig diagnose. Like sikkert er det nok at jeg ikke følger den. Kjenner jeg meg selv rett har jeg tatt de første trinnene ørlite grann for fort, hoppet over et par av de neste, og befinner meg i øyeblikket i total fornektelse.

Kroppen min rent fysisk skjønner ikke at jeg er syk, dermed er det vanskelig for hodet å godta det også. Kroppen min funker nemlig, jeg har ikke smerter noe sted, jeg kommer meg (i mine øyne) veldig fort etter cellegiften, jeg legger på meg i fint tempo og har det stort sett ganske greit. Inntil videre har jeg tenkt å fortsette å oppholde meg midt inni denne deilige fornektelsen, det innebærer nemlig at jeg lever så normalt som overhode mulig. Selv om mange sikkert får hjelp av gruppesamtaler og andre tilbud tror jeg at man lett kan bli mer syk av det. Jeg snakker om tankene mine med de rundt meg, og det holder. Foreløpig…

IIIIiiiiik

Jeg kastet opp i går! Muligens fordi de har skrudd opp dosen, eller bare fordi jeg var uendelig sliten og lei. Måtte få ny venflon fordi den åra de brukte på mandag var grusomt vond (og er det enda) Jeg har bedt om å få vap og fikk helt sikkert narkose hvis jeg ba om det så da håper jeg den er inne til neste gang. Er lei av å bli stukket i tide og utide. Såre blodårer er også no herk, og det slipper jeg også unna nå. Den de setter vapen i er så stor at den ikke rekker å bli irritert.

Har litt hodepine i dag og er sliten, men det er jo som forventet. Tror jeg skal prøve å sove litt til, men la meg så tidlig i går at det spørs om det går.

Kur tre.

Litt vondt denne gangen, åra cellegiften går inn i er liten, men i morgen klokka tre er jeg ferdig for denne gangen. Irriterende med all denne vondten så vurderer muligens VAP, men er ikke 100% sikker enda. Synes det er så irriterende at den synes såpass godt. :P er nok i overkant forfengelig jeg tror jeg.

Legen var veldig positiv i dag og trodde fortsatt at cellegiften virker på meg. Var flere grunner til det, men det at jeg ikke har smerter (noe som vistnok er veldig vanlig å ha ved svulster i leveren) og at jeg er i såpass god form generelt var veldig positivt. Veier litt mer nå så han har økt dosen litt på en av posene jeg får.

Er sliten og trøtt nå, så tror jeg tar kvelden tidlig i dag. Skal inn i ett - totiden i morgen.

Det skjer ikke stort...

...og det er kanskje bare bra. :)

Har nesten ikke merket noe til cellegifta denne gangen, håper det samme skjer nå som det er ny kur i morgen. Jeg er litt usikker på om jeg kommer til å få noe. Har antydning til bihulebetennelse tror jeg. Time will show. Gruer meg til å bli stukket (igjen!) og gruer meg til den ene posen som er litt vond samt det blodfortynnende de skyller med helt til slutt. Takk og pris bare noen sekunder med vondt totalt, men ikke noe gøy uansett. Gleder meg til tirsdag når de tar ut venflonen, prøver å fokusere på det :D Da er det lenge til neste gang.

Ellers har vi feiret toåring her i helga. Maja har fått masse fine gaver og spist bursdagspølser sammen med Alma. Prøver å legge ut bilder i den andre bloggen i løpet av kvelden. Får ta alle de koselige tingene der :D

Ferdig med andre kur.

Andre runden med cellegift har gått tusen ganger bedre enn første. Jeg har til en viss grad klart å fungere til og med den verste dagen (i går) Merket litt mer til en av bivirkningene og har hatt litt synsforstyrrelser første dagen faktisk, men ellers helt fin. Her står det litt om den kuren jeg får.

Jeg merker mest til dette:

Nevrologiske bivirkninger
Oxaliplatin kan påvirke perifere nerver.Besværene viser seg som ubehag, smerte og eller prikkinger i huden. Ubehagene kan utløses eller forverres av kulde. Dette gjelder kald luft, men også kalde ting fra kjøleskap og fryser som kaldt vann, avkjølt mat eller kalde drikker. Ubehagene pleier vanligvis å avta mellom behandlingene, men har en tendens til å vare lenger jo flere behandlinger du får. Fortell alltid legen din hvis du opplever den slags ubehag og i hvilket omfang.

Stort sett kjenner jeg det på vei ut av sykehuset og litt dagene etter. Har takk og pris ikke noe problem med å unngå reaksjonen ved å holde meg varm og unngå kalde drikker, så foreløpig er det ikke noe plagsomt annet enn at jeg ikke får kald melk til frokosten. Ja, og at jeg mister følelsen i nesa når vi går fra sykehuset til parkeringsplassen. :P

Til slutt en liten vektoppdatering, har gått opp ganske bra den siste uka. Veide nå 54.7 og er ifølge BMI ikke undervektig mer! Skal feire med kake på Linderudsenteret i dag tror jeg :D

Ahus i natt

Fikk feber i går kveld så måtte inn på ahus. Ble sjekket skikkelig nøye på akuttmottaket, men de fant ingenting galt med prøvene mine så jeg ble bare lagt på overvåking. Var inne tolv og var ikke i seng før tre så er litt redusert i dag. Var såpass bra at jeg takk og pris kunne få siste dosen med cellegift i dag.

Snakket med legen i stad, og noen får litt feber av cellegiften, spesielt hvis svulstene krymper (!) Hun sa et eller annet om at kroppen tolket det som en slags infeksjon uten at jeg husker helt hva 100% alt som ble sagt. Blir litt mye info på en gang.

Formen er stort sett grei nå, sliten og trøtt. Har tatt to paracet for å kontrollere feberen som kanskje kan komme i dag også og skal legge meg å hvile litt (hvis jeg klarer - jeg tror hvile er noe av det jeg er dårligst på i hele verden :S )

Bittebittelitt gode nyheter.

Legen jeg pratet med i dag er nok den "beste" jeg har vært borti hittil. Om han er den flinkeste aner jeg ingenting om, men han snakket på en måte som gjorde ting mye klarere for oss, ikke minst virket han positiv. :) Det var veldig godt.

Leververdiene mine har gått ned, noe som kan tyde på at cellegiften virker. Selvfølgelig kan de ikke si noe sikkert før ved neste CT, men det er hvertfall et godt tegn. Trenger vel ikke si at det føltes litt lettere å bli fylt med x antall poser med diverse greier i dag enn det gjorde sist.

Ellers fortalte han at det er mange andre muligheter hvis denne cellegiften ikke virker, men det visste vi jo. Han sa også at siden jeg er så ung så vil de virkelig stå på litt ekstra for meg hele veien. Jeg fikk også inntrykk av at de kjører på hver 14 dag omtrent så lenge jeg orker. Jeg kommer til å få perm innimellom, men det er nesten så jeg ikke vil. Ikke lang hvertfall. Bli kvitt dritten så kan jeg ta en laaaaaaaaaaaang velfortjent ferie etterpå.

Sånn i det store og hele en ganske ok dag med andre ord :) Jeg velger å tro/late som at det her funker, da har psyken min det mye bedre og det blir lettere å gå gjennom flere kurer.

Bare våren kommer nå så blir alt bare fryd og gammen her :D

Ny kur i morgen.

Sitter og psyker meg opp til ny kur. Blir ikke "dårlig" før på onsdag, så får bruke mandag og tirsdag også så godt jeg kan. :) Nå vet jeg hva jeg går til, så kanskje det føles mindre kaotisk denne gangen. Jeg vet hvertfall hvor mye hjelp jeg trenger og hvor lenge så det er i boks på forhånd. Forhåpentligvis er jeg i form til bursdagsfeiring på lørdag (Jarle blir 30 - Hurra!!) Har veldig lyst å være med ut å spise.

Helgen har vært kjempekoselig. Selv om jeg fortsatt tåler litt lite fysisk så er formen stort sett grei. Satser på at den fortsetter å stige. Det er jo ikke mange dagene jeg er sengeliggende pga den kuren her så jeg fortsetter å holde meg i aktivitet når jeg orker. Jeg har spist enorme mengder sjokolade og drukket ekkelt mye cola så jeg bør ha lagt på meg litt. Hadde vært godt om jeg var på 54 på tirsdag, da har jeg lagt på meg en kilo på to uker. Avsluttet helgen med å spise på kinarestauranten her borte hvor Jarle påpekte at jeg spiste mye :D

Kommentarer og formen og sånn.

Formen er grei om dagen, hvertfall fysisk. Psyken er det verre med, men etter litt overtalelse fra venner og familie har jeg begynt å knaske beroligende. Selv om de ikke hjelper 100% så tar de hvertfall vekk intens hjertebank, skjelvinger og pusteproblemer.

Vi reiser til Hafjell i helgen, trenger et lite avbrekk. På mandag skal jeg inn til ny kur hvis kroppen er klar. Nesten så jeg håper at jeg må vente en uke til fordi jeg ikke har kommet meg nok. Gruer meg til å være dårlig igjen.

Har hørt fra flere at det er litt trøblete å legge inn kommentarer her, så har fjernet den bekreftelseskoden. Håper det hjelper :)

Første cellegiftkur.

Første av fire (i første omgang) cellegiftkurer er på vei ut av kroppen. Det har vært en berg og dalbane selv om jeg trolig har sluppet relativt billig unna.Fikk CG intravenøst tirsdag og onsdag. Merket ikke noe særlig da. Var totalt tømt for energi torsdag og kvalm og sliten i hele går. Formen er stigende i dag selv om jeg fortsatt er sliten og litt uggen innimellom.

Takk og pris får jeg i meg mat uten at det kommer opp igjen. Det som er kjedelig er at jeg ikke kan drikke kalde drikker. Da blir jeg helt nummen, prikkete og "død" i halsen. Er litt bedre i dag og drakk et halvt glass kaldt melk i stad, men da ble det for guffen. Får prøve meg igjen i morgen og fortsette med temperert vann i dag også.

Det er tusen tanker i hodet mitt om dagen, klarer ikke helt å sortere alt. Jeg er livredd, sint, ekstremt lei meg, ekkelt full av selvmedlidenhet , men utrolig nok litt glad oppi alt også. Takk og pris klarer jeg fortsatt å le og smile, hvis ikke hadde det jo ikke vært noe poeng i å være her mer i det hele tatt...

Tungt.

Jeg er i gang med cellegift, men har en kjempetung dag så skal fortelle mer så fort jeg orker.

Kort fortalt er jeg i gang med behandling, jeg får vite om åtte uker om den første kuren har virket, jeg mister foreløpig ikke håret (hurra), men den kuren jeg skal over på hvis denne ikke virker tar håret mitt dessverre. Jeg er ikke kvalm, men merker litt til den bivirkningen jeg måtte regne med. Blir nummen på utsatte steder når det blir kaldt.

I kveld skal jeg prøve å gråte meg gjennom tunge tanker, så håper jeg på å komme sterkere tilbake om noen dager...

Vinn eller forsvinn.

Det er sikkert veldig dumt, men jeg jo nærmere morgendagens besøk hos onkologen jo større blir den følelsen. Enten får jeg meg et skikkelig slag i trynet på grunn av massiv spredning eller så blir jeg positiv overrasket over at det bare er det jeg vet om allerede som står igjen. Dessuten får jeg litt klaus av tanken på cellegift og behandling. Stort sett kan man velge hva man skal gjøre fremover i livet, dette her kommer jeg ikke unna. Det er ikke en vond fot jeg kan vente og se an hvordan det går med. Jeg må bare kjøre på og takke for all behandlingen jeg kan få. Ekkel følelse når man er litt kontrollfreak.

Dere får krysse fingre for meg i morgen. Jeg skal om ikke annet prøve å sove i natt. Spørs om jeg klarer det...

En fin artikkel

Jeg drømte ekkelt i natt; hadde funnet noe statistikk som sa at innen 8 år ville ingen av 28 personer leve etter å ha fått kreft i tykktarmen. Våknet med en skikkelig guffen følelse i magen og klarte ikke sove mer.

Takk og pris ble jeg reddet av en god venninne. Hun hadde funnet denne artikkelen. For meg er den bare positiv. Med tanke på at jeg er ung og i generelt god form ellers har jeg jo ganske gode odds. :) Skal prøve å få trent mer og kutte forbruket av rødt kjøtt litt mer enn vi har gjort.

Er jo ikke sånn voldsomt mye mer man kan gjøre selv. Hver kveld prøver jeg å se for meg at legen forteller meg at jeg er frisk. Det hjelper meg å tenke positivt. Jeg er fortsatt helt sikker på å bli frisk. (Sikkert irriterende skråsikker for legene som ønsker at jeg skal være litt realistisk oppi alt sammen ;) )Det er rett og slett ikke noe annet alternativ enn å bli frisk.

Til slutt: jeg har gått opp 2 kilo nå. Veldig godt det også. Bare 5 kilo igjen til jeg ser ut som meg selv igjen :D

Ønsker alle som er innom en fin dag!!

Personlighetstest.

Siden skulderen fortsatt bør holdes i ro sitter jeg her og gjør ting som tar tid... tok en personlighetstest for noen år siden og tok samme testen igjen nå med et litt annet resultat...

Ble ESFJ

ESFJs focus on the outside world and assess their experiences subjectively. They largely base their judgments on their belief system and on the effects of actions on people. ESFJs are literal and concrete, trusting the specific, factual information gathered through their five senses.

ESFJs project warmth through a genuine interest in the well-being of others. They are often skilled at bringing out the best in people, and they want to understand other points of view. They are serious about their responsibilities, seeing what needs to be done and then doing it. Generally proficient at detailed tasks, they enjoy doing little things that make life easier for others. They value tradition and the security it offers.

Easily hurt, ESFJs seek approval. They take pleasure in other people's happiness. They give generously but expect appreciation in return. Sensitive to the physical needs of others, they respond by offering practical care. As expert people readers, ESFJs often adapt their manner to meet the expectations of others. However, they may have difficulty recognizing the shortcomings of loved ones.

ESFJs tend to be vocal in expressing their sense of right and wrong. Their value system derives from the external standards defined by their community, as opposed to a personal set of ethics. (This is one of the traits that distinguishes them from their ENFJ counterparts.) ESFJs raised in an environment of high ethical standards tend to display true generosity and kindness. However, those who grow up surrounded by a skewed set of values may develop a false sense of integrity and use their people skills to selfishly manipulate others—particularly if their intuition is poorly developed, leaving them unable to foresee the consequences of their actions.

ESFJs seek structured, controlled environments, and tend to be good at creating a sense of order. They generally feel insecure in an atmosphere of uncertainty. They value the rule of law and expect the same of others. ESFJs may be less interested in understanding the concepts behind the rules, tending to shy away from the abstract and impersonal.

Famous ESFJs:

U.S. Presidents:

William McKinley

William J. Clinton

Desi Arnaz ("Ricky Ricardo")
Don Knotts ("Barney Fife")
John Connally (former Governor of Texas)
Sally Struthers (All in the Family)
Mary Tyler Moore
Dixie Carter (Designing Women)
Steve Spurrier, Heismann trophy winner, Univ. of Fla. football coach
Sally Field
Nancy Kerrigan (U.S. olympic figureskater)

Fictional ESFJs:

Babbitt (Sinclair Lewis)
Hoss Cartwright (Bonanza)
Leonard "Bones" McCoy (Star Trek)
Monica (Friends)
Haleh (ER)
Donald Duck
Rabbit, Winnie the Pooh

Noe stemmer vel... kjenner igjen noe fra sist gang også, men tror hvertfall en av bokstavene er byttet om.

Nesten snytt for litt shopping.

Har vært fryktelig kaldt her noen dager nå. Ned mot 30 kuldegrader om natten. Det likte ikke bilen min så nå nekter den å starte. Jeg som skal på Strømmen og alle greier. Har jo ikke veldig mye klær som passer, så selv om vekta stadig kryper oppover skal jeg unne meg litt nytt. Mamma kommer og redder meg takk og pris, så et lite besøk på Strømmen blir det :D

Ellers er formen ganske ok. Har slitt litt med en senebetennelse i høyre skulder de siste dagene, men paracet og krem tar knekken på den, så er mye bedre i dag. Tipper kroppen min fikk sjokk når jeg fikk energien tilbake. Vasket og ryddet ganske mye her i to dager og så smalt det. :P det er faktisk ikke så greit å skulle ta ting gradvis. Har aldri klart det før så det blir nok vanskelig nå også.

Mat mot kreft.

Har lest litt i boka mat mot kreft og tenkte jeg kunne skrive et bittebittelite sammendrag.

Maten kan desverre ikke fjerne det som allerede er der, men det virker forebyggende. Jeg kan jo om ikke annet prøve å spise litt riktig og håpe på at det bremser det som er igjen av møkk inni meg samtidig som det kanskje også stopper spredning.

Kreftcellene liker ikke:
♥ Gurkemeie
♥ Blåbær
♥ Jordbær
♥ Grønn te
♥ Soyabønner
♥ Tomater
♥ Druer (et glass vin om dagen...)
♥ Sitrusfrukter
♥ Hvitløk
♥ Kål
♥ Broccoli
♥ Mørk sjokolade

Kreften "liker":
X Fritert mat
X Marinerte produkter
X Rødt kjøtt (trenger ikke unngå det, men spise med moderasjon)
X Røkt mat
X Alkohol (samme som rødt kjøtt)

Jeg prøver å spise minst en ting på den øverste listen hver dag. Listen over nei-ting er ikke noe tema, den har vi jo fulgt lenge (med unntak av marinerte produkter, jeg er litt usikker på det punktet der og skal lese mer om det. Kan en hjemmelaget marinade med olje og urter være farlig? )

Siden vi snakker om mat: Jeg har endelig lagt på meg igjen. Litt over en halv kilo sist uke. Juhuuuu!

En bra dag ble til en bra uke.

Har fått gjort endel denne uka, begynte litt slapt på mandag med legebesøk og en slapp tirsdag på sofaen, på onsdag var jeg på CT, den gikk bra takket være emlaplaster. På torsdag var vi ute og spiste god mat. På fredag kjørte jeg frem og tilbake til jobb helt selv og var på besøk der. Utslitt når jeg kom hjem, men godt å vite at jeg orker litt helt alene også.

Har brukt helgen hos mamma og pappa på Grindvoll. Badet i stamp, spist god mat og slitt litt sofa der også. Da jeg kom hjem i dag vasket jeg faktisk kjøkkenet skikkelig! Var utroooooolig kake etterpå, men nå har vi hvertfall et rent kjøkken igjen. :)

Maja er i toppform om dagen, hun ser nok at jeg blir bedre og synes det er veldig greit. Innimellom spør hun om hun kan få se på mamma som er "ølak", så blåser hun på arret mitt og sier at nå går det bra. :) Snille lille jenta mi.

En god dag.

Har endelig hatt en god dag :D litt småruskete i halsen, men det kan jeg helt klart leve med.

Våknet skikkelig uthvilt klokka halv elleve og følte meg full av energi. Dessverre er ikke alltid kroppen helt enig med hodet, så jeg fikk ikke gjort fullt så mye som jeg hadde tenkt mens jeg lå i senga. Vasket og sorterte litt klær og småpuslet litt her hjemme. La meg i badekaret og var helt utslitt Fikk slappet av litt før jeg kledde på meg og kjørte av gårde med Bendik og Maja for å møte mamma og pappa på Roma ved metrosenteret. Spiste en god middag tok kaffe og kaker her hjemme etterpå. Lenge siden jeg har vært ute, godt å se litt folk igjen. Når vi i tillegg hadde med en smørblid unge kunne ikke dagen blitt bedre. Deilig!

Er totalt utslitt nå, og skal snart krype i senga med lydboka mi.

Annen sykdom tar over...

Ikke bare skal man drive å ha kreft og sånne teite greier, man skal jammen meg få de sykdommene som alle andre vanlige dødelige også får, omgansyken tok over heimen her denne uka. Slo først ut Maja forrige helg, så Bendik natt til mandag.

Kroppen min prøvde skikkelig hardt å holde meg skånet, men denne helga var det min tur. Tarmene mine var ikke heeeelt fornøyd med det, så fikk noe veelignende smerter oppi all spyinga. Var noen herlige timer. De smertene hang igjen nesten to døgn men har gitt seg nå :) Formen er stigende, har vært litt utafor i dag, men satser på at en god natts søvn skal gjøre meg litt oppegående i morgen. Da skal jeg på ny CT og ta nye bilder. 24. februar skal jeg til onkologen. Aner egentlig ikke hva jeg skal da, inkallinga har kommet bort i posten, der står det sikkert.

Opp og ned og opp og ned....

Det er virkelig en tur med berg og dalbane det her. En dag er man høyt oppe og dagen etter er man lengre nede enn man trodde man kunne komme. Det er tøft å vite at det faktisk kan hende at jeg dør av det her, og at selv om jeg har bestemt meg for at det ikke er et alternativ, så kan det hende at jeg for en gangs skyld ikke får det som jeg har tenkt likevel. Surt hvis det er denne gangen her verden bestemmer seg for å gi meg en ekstra en på trynet.

Jeg trøster meg med at det foreløpig er to skritt frem og ett tilbake. Det går fremover selv om det ikke går i den superfarten jeg hadde håpet (og kanskje innerst inne trodd) Jeg har tross alt blir veldig veldig operert og kroppen har nok kommet seg ganske raskt selv om jeg synes det går i sneglefart. Jeg vil ut å gå tur, jeg vil gå ut å spise og kanskje ta en liten handletur en dag. Håper ikke det er altfor lenge til jeg orker det. I dag har jeg vært og levert en katt hos veterinæren og hatt mamma, mormor og bestefar på besøk. Det holdt i massevis.

Nå kommer snart mann og barn hjem etter å ha hentet kranglete katt, så jeg får komme meg på bena og bruke litt tid på Maja. Hun er bare opptatt av at mamma er syk og har ødelagt magen sin om dagen, så tenkte jeg skulle bruke det jeg har igjen av energi på ettermiddagen på å leke med henne uten at hun ser at mamma er syk. Det er nok ikke helt lett å være to år oppi det her heller.

p.s. setter stor pris på at så mange følger med og tenker på meg. :) Tusen takk for alle hilsner, meldinger og blomster jeg har fått!!

Ingen stifter og luft rare steder.

I dag fjernet jeg stiftene, eller - gjorde det ikke selv da, men helsesekretæren på legekontoret mitt. Herregud som jeg hadde gruet meg, var så satt ut at jeg var helt på gråten da hun skulle fjerne den første. Noe så idiotisk, da hun tok ut den første måtte jeg spørre om hun hadde tatt den alt. Kjente jo nesten ingenting.

Fikk også snakket en kort prat med legen min og fikk med meg noen resepter. Skal tilbake dit mandag også, har litt flere spørsmål jeg kunne vente med, jeg ble skviset inn uten å ha time så ville ikke forsinke henne så mye. Jeg blir skikkelig godt tatt vare på der borte. Fikk til og med mobilnummeret til legen min sånn at jeg kunne kontakte henne når som helst hvis jeg skulle ha trøbbel med noe.

Ellers har jeg helt vanvittige luftsmerter i skulderen. Fikk beskjed om at det kunne skje, men er litt overrasket over at det kommer nå, to uker etter operasjonen. Jaja, får vel bare komme meg gjennom det. Er faktisk noe av det vondeste jeg har vært borti i hele denne prosessen. Tror jeg må sette det på en tredjeplass over vonde ting, førsteplassen har koloskopien, det gjør jeg ikke uten narkose igjen. Andreplassen har gastroskopien, den var også grusomt kjip, men mye kjappere unnagjort. Alt man skal gjennom...

Formen stiger

Selv om det føles litt kjedelig å jobbe hardt for å komme i form igjen bare for at den skal brytes ned av cellegift igjen om noen uker så er det jammen godt å komme til hektene.

Hadde noen tøffe dager, og var mer sliten enn jeg har vært noen gang i hele mitt liv da jeg dro fra mamma og pappa på fredag, men så snudde det. Jeg orker plutselig å gjøre litt her hjemme, jeg har akkurat gått en tur på 25 minutter og jeg fortsetter å spise mat. Formen er stigende, håper snart vekta følger etter også. Det er fortsatt mye dødtid her hjemme så tipsene jeg har fått skal følges. Jeg gleder meg mest til et langt varmt bad sammen med lydbok, men må fortsatt vente en uke med å bade pga. såret.

Omgangssyken herjer i heimen så jeg prøver så godt jeg kan å ikke bli smittet, Maja har holdt på av og på hele helga og Bendik har vært syk i hele natt. Skikkelig slitsomt, men han kommer seg litt nå han også virker det som. Jeg har IKKE tenkt å få det her oppi alt og det ser ut som jeg slipper unna. Krysser fingrene.

Nesten pleiepasient

Jeg er drittlei av å være nesten ny-operert! Herregud jeg skal få testet tålmodigheten min fremover tror jeg. I dag har jeg laget meg frokost, gått litt i trapper, dusjet, gredd meg og pusset tenner og jeg er totalt utslitt. Det er så utrolig kjedelig å alltid være sliten.

Vekta går fortsatt nedover også. Regner med og håper at den snur snart nå, jeg spiser så mye jeg klarer. (takk for alle oppskrifter både i bloggen og på mail!!) Må innrømme at jeg ikke trives med at vekta viser 52 kilo. Når veide jeg det sist? Da jeg var 12 tipper jeg... Når vekta snur kommer kanskje energien snikende også?

Tar stingene på tirsdag, det hjelper nok også. Joda, jeg skal nok komme meg på bena igjen, men akkurat nå er det veldig tungt. Takk og pris kommer mamma snart og henter meg så jeg får sett noe annet enn de fire veggene og utsikten fra sofaen her. Kan godt se litt på utsikten fra sofaen på Tonsenhagen innimellom også. Forandring fryder.

Såret etter operasjonen

Ser sånn ut. Tror jeg kom til 25 stifter, men er ikke sikker.

Lager bilde litt lite jeg, så kan de som er nysgjerrige klikke og de som blir kvalme slippe å se. ;)

Mat

Før den forbaskede cellegiftkuren skal begynne så skal jeg fetes opp. I går morges veide jeg 54,5. Ikke bra, jeg er jo rett over 170 høy.

Jeg prøver så godt jeg kan å spise masse, men det går ikke så bra. Tror nesten de har tatt noe av magesekken min også ved en feil. Jeg har spist så lite de siste 6 -7 ukene at jeg ikke klarer noen store porsjoner mer, klarer heller ikke å småspise mellom måltidene, for jeg er konstant mett.

Fått beskjed av legen om å spise akkurat det jeg har lyst på, men prøve å tenke litt fornuftig og sunt selvfølgelig. Han nevnte at eggehvitestoffer (eller proteiner på ikkelegespråk) var viktig, så da kjører vi på med det.

Skal prøve å ta noen turer ut for å spise også, men hvis noen har noen oppskrifter fulle av kalorier er det bare å maile eller legge inn her :D vi er litt uvante med å lage mat her siden jeg ikke har spist på så lenge så alle tips tas imot med stor takk :)

HJEMME!

Fikk totalangst av å være på sykehuset om nettene og var mye kvalm og uvel så fort jeg tenkte på at jeg snart skulle sove. Sykehuslukta i seg selv er jo nok til å ta knekken på hvem som helst. Anja sov hos meg i natt, og jeg måtte gråte litt da hun gikk. Flere av sykepleierne mente jeg var klar for å dra hjem og takk og pris var legen enig. Jeg hadde jukset litt da, tatt av meg sykehusklærne og kledd på meg mitt eget tøy, tatt meg en skikkelig dusj og så nok litt mer fresh ut enn jeg hadde gjort på noen dager, men jeg kjenner at skuldrene senket seg i det jeg gikk inn døra her og tror helt klart det her er det beste for meg.

Nå har jeg sendt Bendik ut for å handle mat, for jo nærmere hjemme jeg kom jo mer sulten ble jeg, har lyst på pizza og kyllingpai og mest av alt indisk! Legen anbefalte meg å vente noen dager med akkurat det, men sa at det ikke var noe i veien for at jeg kunne spise spicy mat snart også.

Men selv om jeg akkurat nå har det ganske ok (til tross for et bra langt operasjonssår på magen) er jeg fortsatt alvorlig syk, det har jeg vært hele tiden, ingen har latt meg tro noe annet. Jeg har bare valgt å ta en dag av gangen og komme meg gjennom denne operasjonen. Jeg skal gjennom mye fremover av medisinering og cellegift, men kan leve et nokså normalt liv mellom kurene. Jeg kommer til å være sykemeldt 100% (så vil sikkert ha besøk på friske dager hvis andre sitter hjemme og kjeder seg) Krysser fingrene for at jeg ikke reagerer så voldsomt på cellegiften, men hvis jeg blir veldig dårlig av den må jeg nok tilbringe noen flere døgn på sykehuset etterhvert. Takk og pris har jeg fått en snarvei inn slik at jeg får komme tilbake der jeg har ligget nå. Godt å se kjente fjes og ikke minst godt å vite at de er flinke.

Svulsten i tykktarmen er vekk så nå er jobben min de neste tre-fire ukene å gå opp i vekt. Jeg har faktisk ikke gått ned i vekt på sykehuset, men mulig det først slår ut om et par dager. Jeg veier hvertfall 55 kilo akkurat nå og det veide jeg sist torsdag da jeg ble lagt inn.

Det vi skal ta fatt på videre nå er leveren min, der vet jeg det sitter to svulster og kanskje også mer. Jeg har ikke lyst å vite det hvis det er mer riktig enda, må bli ferdig med operasjonen først og ta det når vi starter med cellegiften.

Dagene går...

...og kroppen leges sakte men sikkert. Egentlig fungerer alt som det skal. Jeg får smertestillende i bøtter og spann så nå er det bare psyken min det står på. Jeg har skikkelig skikkelig trøbbel med å spise. Jeg vet at alt innvendig funker som det skal, fikk Dulcolax i går og herregud for en natt. Fikk øvd meg på å gå ut og inn av senga for å si det sånn :P

Jeg gleder meg mest av alt til å sette meg ned å spise uten å tenke over at jeg spiser. Det er på topp ti lista mi over ting jeg ser frem til.

Nettene er verst selvfølgelig, tror jeg skal spørre pent om Anja kan få sove her i natt. Det står jo en seng her etter at mamma sov her natten etter at jeg var operert. Ellers kommer Majan min endelig på besøk i dag. Er nesten en uke siden jeg så henne. Ville ikke at hun skulle se mamma helt dopet ned og lei seg så har ventet til nå. Håper hun har tid til å gi meg en klem oppi all løpinga og utforskinga her inne. Sykehus er spennende greier for en toåring.

Online igjen

Jeg har aldri vært så nedkjørt før noen gang som jeg har vært de siste dagene.Onsdag lå jeg bare helt dopet ned i sengen min (reagerte litt mer enn normalt på smertestillende) og i går hadde jeg en liten nedtur og lå bare og syntes synd på meg selv. I dag har jeg fått tatt meg en dusj og hargått ut litt nåler og rør av kroppen min. Alt ser bra ut, men jeg har VONDT. Bruker ekstremt lang tid på å komme meg ut av sengen og er fortsatt fryktelig sliten. Tør nesten ikke spise fordi jeg er redd for å gå på do og så kan det se ut som om jeg har fått urinveisinnfejksjon også :S

Ellers må jeg bare takke for alle meldinger som renner inn overalt, alle nydelige blomster. Det er så mye at jeg ikke rekker å svare aller.

Tusen tusen takk for at dere bryr dere.

Operasjonsdag

I dag mister jeg navlen min!!!! Veldig rart å tenke på. Får gjøre noen skjønnhetsoperasjoner etter dette. ;)

Grugleder meg, har badet i svette i natt så er nydusjet og har rent sengetøy og ting føles litt bedre nå enn de gjorde i går kveld. Hadde legebesøk og legene her er for konkrete for meg, jeg blir rett og slett litt nedbrutt av dem. De er ikke negative, det er ikke det, men de virker ikke akkurat så jævla positive heller. Jeg spurte legen i går om jeg kunne få ta med svulsten hjem og tråkke på den mens jeg bannet, han synes jeg var litt psyk og at det var en dårlig ide. Den måtte visst fort til laben. Gledesdreper!

Men - endelig skal vi begynne å reparere. Selv om det bare er en uke siden jeg fikk vite at noe var alvorlig galt føles det som om det er et halvt år siden. Jeg har til og med vent meg til å ta blodprøver, hadde trodd det skulle ta mer enn noen dager.

Om et par timer kommer de for å hente meg, kryss litt fingre for meg i dag, det trenger jeg!!!

En god dag.

Til tross for at de hadde helt sinsykt trøbbel med å få fatt på blodårene mine i dag (tok et par timer å få på plass nåla, kjemperart, hadde akkurat en som måtte ta blodprøver av meg som traff på første forsøk. Hvor var hun i dag tidlig?) så har det vært en god dag. Har snakket med en sykepleier som sa at ting absolutt ikke var så håpløst som vi først trodde og er generelt i godt humør i dag.

Har tatt ny CT som gikk tusen ganger bedre enn sist gang, ikke gjorde det vondt, og ikke kastet jeg opp.

I morgen skal jeg opereres, da fjerner de så mye dritt og møkk de kan og så er det tre uker før vi fortsetter å reparere. Forhåpentligvis er jeg hjemme igjen innen en uke og får være der til neste runde.

Nå får jeg snart besøk av Bendik, Maja og Camilla. :D Takk og pris har jeg så mange venner og familie rundt meg at jeg ikke har sjans til å telle de opp. Jeg hater å være alene og det ser det ut til at jeg slipper :)

Det er mange som lurer...

...på hvordan jeg fant ut av det her.

Jeg fant en kul i magen i slutten av november og fikk beskjed om at det sannsynligvis brokk, var ikke på ultralyd før mandag denne uka og ble sendt rett påCT. Resultatene ble sendt med hastesvar til legen og jeg ble lagt inn på Ahus på torsdag. På fredag fant de en ondartet svulst i tykktarmen min. Vi vet den har spredd seg til leveren og at det som var en brokk er en svulst. Hvor mye mer spredning det er vet vi ikke, og det er avgjørende for hvor gode sjansene mine er. Leveren kan fikses og det kan tarmene også, men det er ikke alt annet det er like lett å gjøre noe med.

Vi vet at det ikke har spredd seg til magesekken om ikke annet. Det er jo sikkert ørlite granne positivt.

Det som er utrolig rart er at jeg ikke har hatt noen symptomer, man har normalt masse symptomer på kreft i tarmen, men jeg har ikke hatt noen. Har fortsatt veldig lite symptomer til tross for at den ene svulsten nesten tetter tykktarmen min. Jeg har litt vondt i magen innimellom, men ikke noe uutholdelig. Jeg er ekstremt slapp også, men har fryktelig lav blodprosent, så det forklarer jo det.

Trenger vel ikke si at jeg gruer meg enormt til operasjonen til uka hvor de ser hvor mye det faktisk finnes av jævelskapen inni meg.

Den verste beskjeden å få...

... er at man har en ondartet svulst som dessverre har spredd seg ganske bra og at oddsen ikke er helt på min side.

Etter litt sjokk og altfor mye tankevirksomhet så er det jo faktisk noen få som er på den lille delen av statistikken. Jeg har planer om å bli en av de. Store planer faktisk.

Jeg er hjemme på perm i helga, så er innlagt på Ahus. Til uka blir det mer testing og sannsynligvis operasjon på tirsdag for å fjerne de to største svulstene.

I denne bloggen kommer til jeg å skrive av meg litt. Jeg har også sett i løpet av de siste dagene at jeg har veldig veldig mange gode venner og familie som bryr seg, og som vil holde vite hva som skjer, så da er det greit å klikke seg inn her.

Ellers er det bare å ringe eller maile eller sende melding alt ettersom hva dere føler for. Jeg tar med pcen på sykehuset på mandag, for da tror jeg at jeg blir liggende ganske lenge. Vil sikkert ha besøk også, men da er det greit å hgi meg et lite pling først siden jeg blir kjørt rundt i gangene der ganske mye.