lørdag 28. februar 2009

Første cellegiftkur.

Første av fire (i første omgang) cellegiftkurer er på vei ut av kroppen. Det har vært en berg og dalbane selv om jeg trolig har sluppet relativt billig unna.Fikk CG intravenøst tirsdag og onsdag. Merket ikke noe særlig da. Var totalt tømt for energi torsdag og kvalm og sliten i hele går. Formen er stigende i dag selv om jeg fortsatt er sliten og litt uggen innimellom.

Takk og pris får jeg i meg mat uten at det kommer opp igjen. Det som er kjedelig er at jeg ikke kan drikke kalde drikker. Da blir jeg helt nummen, prikkete og "død" i halsen. Er litt bedre i dag og drakk et halvt glass kaldt melk i stad, men da ble det for guffen. Får prøve meg igjen i morgen og fortsette med temperert vann i dag også.

Det er tusen tanker i hodet mitt om dagen, klarer ikke helt å sortere alt. Jeg er livredd, sint, ekstremt lei meg, ekkelt full av selvmedlidenhet , men utrolig nok litt glad oppi alt også. Takk og pris klarer jeg fortsatt å le og smile, hvis ikke hadde det jo ikke vært noe poeng i å være her mer i det hele tatt...

7 kommentarer:

  1. Jeg tror reaksjonene dine er veldig naturlige og helt sunne og fornuftige jeg. Er antagelig ikke noe annet som hadde vært normalt? Og når du er slått ut av gifta skal det litt til å ha overskudd psykisk. Jeg vil gjerne si at jeg - selv om jeg stort sett ser dette "filtrert" gjennom det du skrive - er imponert over hvordan du tenker og uttrykker deg, både når det gjelder følelser og mer generelt. Respekt (hehe, teit uttrykk, men jeg mener det)!

    Tenker masse på deg og dere og føler veldig veldig med deg.

    Stor kvalme- og plagedempende klem fra Anja

    SvarSlett
  2. Jeg synes du er en utrolig tøff *klem*

    SvarSlett
  3. Må derfor bare si meg enig med Anja ovenfor! Du imponerer meg også!

    Ta en dag av gangen! Og gled deg over alle de små hverdagshendelsene så godt det går.

    Stor klem Nina ;-)

    STOOOOR klem

    SvarSlett
  4. Kjempeklem herfra!! Har tidvis problemer med å få lagt igjen meldinger her, noe tull med koden... men jeg leser hele tiden :)

    SvarSlett
  5. Hei Lena og Bendik.
    Vi følger med her på Nesøya også. :) Det er jo ikke lett å være "pasient" og samtidig ha kontroll. Det er liksom en egen verden på sykehus. Man blir rett og slett litt umyndiggjort. Men heldigvis at det finnes sykehus også! Det er en lang og vanskelig tid dere er inne i men det er som andre også sier viktig å ta en dag av gangeb og se de små gleder. Og dem er det jo mange av med en liten prinsesse i huset!
    Ellen og Lasse

    SvarSlett
  6. Her om dagen sendte du meg en sms. Og den hadde mye å si med tanke på det valget jeg har tatt. Tusen takk!
    Klem.

    SvarSlett