fredag 30. januar 2009

Opp og ned og opp og ned....

Det er virkelig en tur med berg og dalbane det her. En dag er man høyt oppe og dagen etter er man lengre nede enn man trodde man kunne komme. Det er tøft å vite at det faktisk kan hende at jeg dør av det her, og at selv om jeg har bestemt meg for at det ikke er et alternativ, så kan det hende at jeg for en gangs skyld ikke får det som jeg har tenkt likevel. Surt hvis det er denne gangen her verden bestemmer seg for å gi meg en ekstra en på trynet.

Jeg trøster meg med at det foreløpig er to skritt frem og ett tilbake. Det går fremover selv om det ikke går i den superfarten jeg hadde håpet (og kanskje innerst inne trodd) Jeg har tross alt blir veldig veldig operert og kroppen har nok kommet seg ganske raskt selv om jeg synes det går i sneglefart. Jeg vil ut å gå tur, jeg vil gå ut å spise og kanskje ta en liten handletur en dag. Håper ikke det er altfor lenge til jeg orker det. I dag har jeg vært og levert en katt hos veterinæren og hatt mamma, mormor og bestefar på besøk. Det holdt i massevis.

Nå kommer snart mann og barn hjem etter å ha hentet kranglete katt, så jeg får komme meg på bena og bruke litt tid på Maja. Hun er bare opptatt av at mamma er syk og har ødelagt magen sin om dagen, så tenkte jeg skulle bruke det jeg har igjen av energi på ettermiddagen på å leke med henne uten at hun ser at mamma er syk. Det er nok ikke helt lett å være to år oppi det her heller.

p.s. setter stor pris på at så mange følger med og tenker på meg. :) Tusen takk for alle hilsner, meldinger og blomster jeg har fått!!

8 kommentarer:

  1. Vi er mange som bryr oss om deg vet du :)

    SvarSlett
  2. Du betyr så mye for så mange! Det er naturlig å tenke mye rart når man får en slik diagnose. Det skjer jo stort sett bare alle andre....
    Veien er nok lang, og langt i fra en dans på roser, men nyt de gode dagene når de er der og bruk alle rundt deg når det er tøfft. Det er det venner er til for!!!!Men utenom det så har jeg troen på at historien ender godt:)

    Tovem

    SvarSlett
  3. Jeg fant dette diktet på nettet, og hadde så lyst til å dele det med deg.

    Å VÆRE STERK

    Å være sterk er ikke
    - å løpe raskest
    - å hoppe lengst
    - eller å løfte tyngst

    Å være sterk er ikke
    - alltid å vinne
    - alltid å ha rett
    - eller alltid vite best

    Å være sterk er
    - å se lyset når det er som mørkest
    - slåss for noe man tror på selvom man ikke har krefter igjen
    - se sannheten i øynene selvom den ofte er hard

    SvarSlett
  4. Hei Lena, det er ingen som forventer at alle dager skal være like gode. Hold ut når du ser mørkt på det, og sett pris på det når du har gode dager.

    Dette klarer du Lena, men vær sterk for deg selv ikke for alle andre.

    SvarSlett
  5. Det kommer flere dager som denne Lena. men husk at alle vi rundt deg stiller opp om du trenger en skulder eller noe annet!!!
    Som jeg så tydelig leste på toppen av bloggen: Lena blir frisk!!!
    Bruk de gode dagene til å hente styrke til de dårlige!!!
    anne-Lene

    SvarSlett
  6. Jeg syns du er veldig sterk og flink som klarer dette så bra som du gjør.
    Husk at det alltid er et lys i enden av tunnelen :) og det er MANGE rundt deg som støtter deg og stiller opp for deg når du trenger det.;)
    Vi på jobben snakker om deg hele tiden, og tenker masse på deg !!
    Klem fra Hege og de andre på notabene <3

    SvarSlett
  7. Følger med her, Lena, og krysser fingrene for at dette går bra.
    Mange gode klemmer!

    Camilla (misty)

    SvarSlett
  8. Hei og takk for sist, det var fint å se dere! Jeg vil bare si at jeg synes dere er kjempeflinke med Maja begge to. Selv om det er tungt at hun må se at mamma ikke er frisk, er jeg helt sikker på at dere klarer å være gode og kloke foreldre. Det er mange måter å gi omsorg på og lære bort viktige ting til barnet sitt, og det ser jeg jo at du får til. Det blir kanskje ikke så mye lettere for det - men vær trygg på at du er en super mamma og et godt forbilde.

    Stor klem fra oss i Klæbu

    SvarSlett