Kort oppdatering.

Er på rehabilitering på Lovisenberg. Planen er minst en uke til før jeg kanskje er klar for å komme meg hjem. Sliter med noe muskler i hoftene, og ikke minst å hente meg inn etter en ganske heavy strålebehandling. Er mye trøtt og sliten, men gleder meg også enormt til å komme meg hjem snart.

Så fort jeg og kroppen er klar starterjeg på cellegift igjen. Det blir "bra" faktisk. Rutiner og da mye friskere (hvis man kan kalle det det...) enn nå.

Bortskjemt på radiumhospitalet.

Hvis dere noen gang skal tilbringe tid på et sykehus er radiumhospitalet virkelig å anbefale ;) Personalet er fantastisk, maten er utrolig nok helt rå (jeg kommer til å måtte trilles ut herfra igjen...) Jeg slipper til og med å sove alene, Karl Martin er her hver natt, så jeg "kjeder" meg ikke.

Aller best er det selvfølgelig at jeg føler meg 100% trygg på det medisinske. Alt jeg sier blir tatt dønn på alvor og sjekket opp fortere enn jeg rekker å trekke pusten.

Jeg får en ganske tung strålebehandling, så hadde noen dager sist uke hvor jeg ikke klarte noen ting, klarte nesten ikke drikke en gang og måtte få det jeg skulle ha av medisiner intravenøst. Litt skummelt, verst for de rundt meg tror jeg. Måtte innføre personlig besøksforbud her for å komme meg skikkelig igjen.

Har hatt strålefri i helgen og har hentet meg bra inn igjen. Orket besøk og sovet rekordlite i forhold til tidligere i uka.

Nå gjenstår stråling mandag, tirsdag og onsdag, og så drar jeg hjem når kroppen er klar. Foreløpig er jeg altfor svak. Så lenge jeg ikke klarer å dusje og lage/hente mat alene så har jeg ingenting hjemme å gjøre. Målet er å komme seg hjem til neste helg (selv om helgene er rene matorgiene her :P )

Litt action...

På torsdag fikk jeg enorme smerter i ryggen. Endte med at jeg var helt låst fast i sofaen. Ringte sykehuset som sendte ambulanse. De klarte ikke røre meg en millimeter uten at jeg hylte av smerter så det måtte komme helikopter med anestesilege. De fikk dopet meg ned såpass at de fikk meg ut bilen. Jeg husker hvertfall ikke stort av det. Begynte ganske kjapt på opptrapping av smertestillende når jeg kom på radiumhospitalet og er nå i brukbar form. :)

Ting skjer fort her. Har allerede strålt ryggen to ganger, og merket litt forverring i venstre side i ansiktet i dag så da begynte de men hodet i dag istedenfor på onsdag som var planlagt. Jeg føler at jeg er på helt rett sted, de tar alt jeg sier på alvor. For første gang noen sinne ønsker jeg å være innlagt.

Sove hjemme!

Jeg får sove hjemme!! Skikkelig deilig. Skal ha Maja neste uke og alt er (nesten) bare fint og flott.

Det er satt opp ti behandlinger til meg. Hver dag utenom helgen. Tipper jeg "flytter" til Haslum siste uka, er litt nærmere.

Det verste er egentlig at jeg har klaustrofobi, skikkelig. Ikke reagerer jeg særlig på beroligende heller, så ikke mye hjelp i det. Under strålingen får jeg på en maske som kun er åpen over munnen og nesa. Den er for å holde hodet på plass og blir spent fast i en benk. I går klarte jeg ikke fire minutter en gang :( Må klare en halv time etterpå under CT og må nok takle en halv time på første strålingen når alt skal tilpasses. Gruer meg.

Inn på radiumhospitalet.

Fant ut at kulen jeg har hatt i hodet en stund er en svulst, den har begynt å presse mot noen nerver så jeg er "tannlegelam" på venstre side av ansiktet. Skal legges inn på radiumhospitalet i morgen og blir der på ubestemt tid. Kulen skal stråles vekk før jeg kan begynne med cellegift igjen.

Ble først livredd, mest fordi alt skjedde så sinnsykt fort i dag, men har snudd tankene litt utover ettermiddagen. Det eneste som egentlig har forandret seg er rekkefølgen for alt som skal gjøres. Nå er første pri kulen, og jeg er på en måte glad for det, den er jo litt i veien, jeg har jo faktisk bedt om å få den fjernet, kanskje jeg bare har fått det som jeg vil igjen (på en litt creepy måte)

Det jeg gruer meg mest til er å måtte være innlagt. Liker ikke å sove alene, og hvertfall ikke på sykehus :S er også spent på om jeg klarer å spise, bruker å slite litt med det på sykehus...

Sånn...

Da er jeg endelig på opptur igjen. Dro på meg en skikkelig forkjølelse samtidig med cellegiften så har vært totalt utslått hele uka. Hadde litt feber i går kveld, og da den fortsatt var der i dag tidlig ringte jeg akutten. Fikk beskjed om å komme for å ta noen blodprøver. "Noen blodprøver" på legespråket betyr egentlig bøtter med blod, banking og klemming både her og der, sjekking av blodtrykk og puls og andre morsomme saker, EKG, urinprøve, røntgen av lungene og x antall spørsmål - de fleste tre ganger. Tre (laaaaaaaaange) timer senere ble jeg takk og pris sendt hjem med litt antibiotika for bihulebetennelse. Ikke noe svineinfluensa på meg :D

Ahus og ny start.

Føles som om jeg starter litt på scratch igjen nå. Det aller verste er at jeg føler at jeg tok et skritt frem i vår, men at jeg i sommer har tatt to tilbake. Jeg finner små kuler "overalt" (litt overdrivelse, men likevel dukker det opp litt her og der) Jeg har en enorm (!) kul i hodet hverken jeg eller de på ahus aner hva er, og jeg har vondt på mange rare steder. Er drittlei alt før jeg har begynt og magefølelsen er ikke god. I dag tidlig så det ut som om jeg hadde fått meg en på tryne, er hoven under det ene øyet. Det aller rareste er at alt som dukker opp kommer på venstre siden... merkelige greier.

Tross alt føles det greit å komme i gang igjen da. Får håpe de får kontroll på alt og at formen stiger litt igjen. Nå er jeg bare sliten trøtt og har null overskudd. Når jeg samtidig er litt redd så hjelper ikke det stort...

Et lite slag i trynet...

All faenskapen (!) har vokst litt i sommer. Hvor mye vet jeg ikke, men den ene på lungen ligger litt "dumt" til så hvis den blir større er det ikke bra i det hele tatt. Den ligger visst mot en ganske stor blodåre. Får jeg brystsmerter må jeg rett på akutten, litt skummelt. Siden det er såpass kritisk (jeg fikk hvertfall inntrykk av at det var det) så må jeg bytte cellegift. Den jeg skal på nå heter fliri og dreper sannsynligvis håret mitt. DET sliter jeg med, enormt. Får helt hetta av tanken, men venner meg vel til det også.

Nå skal jeg synes synd på meg selv noen dager, så skal jeg bite tenna sammen, bli sur og sta og bestemme meg for å bli frisk igjen. (akkurat nå er det vanskelig å tro på det...)

Sommerferien snart ferdig.

Skal på CT på mandag (har en dårlig magefølelse, men det kan komme av at jeg er litt smådårlig sånn generelt) Tipper det blir legetime uken etter. Gruer meg veldig og blir litt ustabil i humøret av det, men stort sett går det greit her. Hatt en veldig fin sommer, fått gjort masse og har fortsatt en tur til Budapest igjen på planen. :) Gleder meg veldig til det.

Kryss fingre til uka, jeg tror jeg virkelig trenger det nå.

Valg

Jeg har tatt noen valg... mange tror det har klikket for meg, noen synes jeg velger feil, men takk og pris er det mitt valg og ingen andres. Ja, jeg er ego, men det er vi vel alle sammen hvis vi tenker oss om. De fleste jeg kjenner ønsker jo å ha det bra. Jeg velger å prøve å ha det helt bra, ikke bare halvbra. Jeg velger å prøve å stå på egne ben fordi jeg tror det er best for meg.

Flere mener at timingen min er helt hårreisende, en som står meg veldig nær sier at når hun har tenkt seg om kunne den ikke vært bedre. Tross alt aner jeg ikke om jeg lever om to år, ingen vet for så vidt egentlig det, men min odds er liksom litt lavere enn alle andres. Jeg har ikke lyst å sitte om to år å angre på at jeg ikke brukte tiden min mens jeg hadde den. Jeg vil heller ikke sitte helt frisk om to år og ha dårlig samvittighet for å ha brukt mannen min som hjemmehjelp de siste årene, for så å gå. Da er det bedre at jeg gjør det nå, så både jeg og han kan fortsette livene våre på riktige premisser.

Ønsker alle en fortsatt fin sommer videre. Nyt livet og solen og en paraplydrink i ny og ne! :0)

Sommerferie!!

Var på Ahus i dag og hadde mannet... nei - kvinnet meg opp til siste innsats før ferien, men jammen slapp jeg ikke og har herved sommerferie :D

Veldig bra resultater på bildene. Mye var halvert i størrelse og jeg fikk inntrykk av at noe var borte, uten at jeg er helt sikker på det. Det som er sikkert er at legen sa at det her så veldig lyst ut. Jeg har aldri noensinne vært så glad noen gang før i hele mitt liv.

Øynene er sjelens speil...

For noen uker siden sa onkologen til meg at hun så det i øynene mine at jeg ble bedre og hun fikk en god magefølelse av å se på meg. I dag sa hun jeg delte rom med det samme. Når hun så meg i øynene fikk hun skikkelig følelsen av at jeg kom til å bli frisk. Det var så mye livslyst i de :D jeg setter så stor pris på å høre sånne ting. Det hjelper meg til å bygge opp psyken igjen selv.

Jeg håper jammen det stemmer at øynene er sjelens speil, da går det veien!

Ellers tror jeg (man vet jo aldri) at det skal gå bedre enn sist gang den gange her. Jeg føler meg tusen ganger bedre enn sist gang jeg hadde vært inne og fått påfyll.

Nok en møkkakur...

...men så synes jeg det er litt urettferdig å tenke møkkagift, for den gjør meg jo friskere og friskere. Likevel er jeg skikkelig lei nå. Formen er grei i dag, men vet at torsdag blir tung og fredagen verre. Psyker meg opp og er ganske klar, men føler det er lov å være litt lei innimellom også. Jeg har stor tro på å tenke positivt og at det har en god effekt, om ikke annet for at psyken min skal komme seg gjennom hele prosessen. Tenker fortsatt positivt, men trenger å la meg selv være sliten nå.

En kur til og så skal jeg ha en skikkelig sommerferie! Det blir godt det! Den kuren blir nok den letteste, for da vet jeg at jeg skal ha pause. Skal ta bilder neste onsdag for å få vite hvordan det står til innvendig nå, og er bildene like bra som sist blir det åtte uker fri! :D krysser fingrene. Så litt på verdiene mine i stad og de har hvertfall ikke blitt noe verre. Alle leververdiene untatt en er normale. (og den ene som er litt høy er ikke voldsomt høy mer) Tre dager til på sykehus og fire dager som syk og så er alt bra igjen for en stund. Har store planer om å fortrenge helt at jeg er syk når jeg har fri. Jeg skal bare gjøre alt jeg har lyst til og slappe av og kose meg med lille frøken freken.

Kur 6.

Ble litt vel mye feiring i helga med Grand Prix på lørdag og 17, mai her på søndag. I tillegg sov jeg kjempedårlig natt til søndag så da jeg troppet opp på Ahus i går var jeg allerede rimelig sliten. Ble utrolig dårlig utover kvelden hjemme og måtte til slutt krype opp i senga i syv - åttetiden. Brakk meg bare jeg rørte på kroppen og hadde intens hodepine. Etter å ha hvilt i hele går og sovet godt i natt er jeg hakket bedre, men fortsatt sliten. Vært inne og fått "påfyll" i dag, så har et par dager nå hvor jeg bare orker å røre på fingrene. Bendik smører matpakke så jeg kommer meg nå gjennom dagene.

Best av alt - to kurer til og så sannsynligvis sommerferie :D Det blir deilig det. Skal på Kieltur i fiiiin lugar og kose oss. Maja gleder seg til å kjøre stor båt med hele familien. Ellers skal vi en tur til Amadeus dyrepark utenfor Hamar og skal også prøve oss en tur til Lilleputthammer. Akkurat passe mye inntrykk for en liten toåring vil jeg tro.

JAAAAAAAAAAAAAAAAA!

Aleksander!!!!!!!! WUHUUUUUUU!

Så herlig. Vi har spist tapas og sett på finalen i dag. Forventet faktisk at det skulle bli ganske jevnt, men jammen tok vi gledelig feil.

Vurderer å sette bilde av Aleksander på flagget i morgen, men Bendik synes det var en dårlig ide. Mannfolk :P

Ellers vil jeg si gratulerer med dagen til alle som er innom. Kose dere i solen i morgen.

Det skjer ikke så mye nytt om dagen.

Er på god vei opp etter ny runde med gift. Har gått ganske greit denne gangen. Har slitt litt med å sove om nettene denne gangen, har svettet MYE og hatt skikkelig halsbrann. Har innsovingstabletter hvis det blir for ille, men liker ikke helt å ta piller. Det verste har vært intens hjertebank som har kommet hver gang jeg har lagt meg ned. Begynner å klare å kontrollere den fint nå med bare å puste. Føles helt klart best å ta det naturlig. Kroppen min får vel nok dritt inn for tiden.

I ettermiddag får vi besøk her og neste uke går med til forberedelser både til grand prix 16. mai, (Heia Alexander!!) med søster og svogerbesøk + tapas, og 17. mai på søndag hvor vi utvider med flere familiemedlemmer og grilling på verandaen her. Krysser alle fingre for litt greit vær! Gleder meg til å ha på den nye jubileumsdrakten min. Har en variant av denne, min har hvit linskjorte og stort ullsjal istedenfor jakke. Maja får også festdrakt så vi kommer til å bli skikkelig fine :D

De ukene hvor jeg gjør "vanlige" ting er så gode. Tross alt har jeg det jo egentlig veldig bra. Prøver å si det til meg selv hver dag. Det kunne faktisk ha vært så mye verre.

Kur 5

Endelig var alle verdiene mine normale igjen så da ble det cellegift i dag. Brukte vapen. Var litt ekkelt å sette inn nåla, men ikke vondt i det hele tatt :) Utrooooolig deilig. Jeg er vant til å være helt utslitt når jeg kommer hjem mandag ettermiddag, men i dag er jeg helt som vanlig.

Nå skal jeg slappe av i sofaen med en kopp te og et digert(!) gulrotkakestykke. Har igjen litt rester etter et veldig hyggelig 50 årslag i helga.

Har litt planer for helgen, men siden det er en stund siden jeg fikk CG så er jeg usikker på hvordan uka blir. Det er rart men man glemmer så fort hvor ille ting faktisk er. Takk og pris...

Kur 5 utsatt.

Var bare en kjapp tur innom Ahus i stad. Skulle egentlig fått ny kur i dag, men "slapp" (heldigvis). Hadde altfor lite hvite blodlegemer. Hadde gruet meg skikkelig til at de skulle holde på med helt nyinnsatt vap, derfor jeg er glad jeg slipper. Neste uke passer det meg mye bedre. Tipper jeg er hakket mindre øm da. I tillegg har jeg jo tatt stingene.

Bloggen min ble lagt ut på kvinneguiden i dag. Er mange som har både skrevet til meg og sagt at de synes jeg skulle gjort noe med det jeg har skrevet. Jeg har tenkt litt på hvordan jeg skulle gjøre det, og fant ut at jeg hadde mest lyst til at den ikke bare skulle bli lagt ut et sted hvor stort sett syke mennesker og pårørende leser, så da endte jeg opp der. Håper at andre kan se at det går an å ha det bra selv om man er syk. Alt er ikke bare sorg og elendighet. Jeg drømmer fortsatt om hva jeg skal gjøre om fem år, har fortsatt lyst på flere barn (selv om jeg vet at det kan bli litt trøblete) og er fortsatt mest Lena oppi alt. Har vært redd for å "bli" sykdommen min så prøver så godt jeg kan å unngå det. Selvfølgelig preger det meg veldig at jeg er syk, men prøver å ikke la det ta over hverdagen.

(jeg har forresten for første gang lest gjennom alt jeg har skrevet og jeg gremmes over alle skrivefeilene :S rart å lese hele fra start til slutt også, det føles uendelig lenge siden januar...)

Vap på plass

Da er det en stykk vap på plass. Skikkelig guffent å få den inn med bare lokalbedøvelse. Jeg var skikkelig pysete og gråt og tagg og ba om mere beroligende - hele tiden... var takk og pris ganske fort gjort så er hjemme nå og har tatt litt smertestillende. Føler meg mørbanket i halsen.

Nå håper jeg bare at det er så bra å ha som de sier. Spent på neste cellegiftrunde. Hvis jeg slipper unna både masse stikking og vonde blodårer så er jeg strålende fornøyd. :)

Hvis noen lurer står det om vap her.

Gode nyheter!

Har endelig fått svar på bildene jeg tok sist uke, og cellegiften funker!! Jeg tror jeg aldri har følt meg så lettet noen gang før og går fortsatt og smågråter litt når det slår meg. Nå er det bare å fortsette å krysse fingre og tær for at den fortsetter å virke. Da blir det mellom 6 og 8 uker sommerferie på meg uten kurer :) Skal ha fire kurer til nå, og så ta nye bilder. Neste kur er på mandag.

Ellers skjer det ikke stort. Var på jentetur i helga. Storkoste meg god mat, noen glass vin og fantastisk godt selskap. Tross alt som skjer med kroppen min har jeg det faktisk utrolig bra om dagen. Det er vår, jeg har en utrolig nydelig liten jente som får meg til å le så jeg gråter hver dag og fysisk begynner kroppen å være noe tilnærmet det den var før jeg ble syk (3 kilo igjen!)

Jeg har akkurat ringt for å be om en ny sykemelding, men vurderer å jobbe litt ganske snart. Hvis alt går etter planen så vet jeg hvordan de neste fire månedene ser ut så da går det an å planlegge litt også.

Ønsker alle som kikker innom en fantastisk dag og takker for all fingerkryssing og alle gode vibber. Om ikke det hjelper på selve sykdommen hjelper det 100% sikkert på psyken min.