Kort oppdatering.

Er på rehabilitering på Lovisenberg. Planen er minst en uke til før jeg kanskje er klar for å komme meg hjem. Sliter med noe muskler i hoftene, og ikke minst å hente meg inn etter en ganske heavy strålebehandling. Er mye trøtt og sliten, men gleder meg også enormt til å komme meg hjem snart.

Så fort jeg og kroppen er klar starterjeg på cellegift igjen. Det blir "bra" faktisk. Rutiner og da mye friskere (hvis man kan kalle det det...) enn nå.

Bortskjemt på radiumhospitalet.

Hvis dere noen gang skal tilbringe tid på et sykehus er radiumhospitalet virkelig å anbefale ;) Personalet er fantastisk, maten er utrolig nok helt rå (jeg kommer til å måtte trilles ut herfra igjen...) Jeg slipper til og med å sove alene, Karl Martin er her hver natt, så jeg "kjeder" meg ikke.

Aller best er det selvfølgelig at jeg føler meg 100% trygg på det medisinske. Alt jeg sier blir tatt dønn på alvor og sjekket opp fortere enn jeg rekker å trekke pusten.

Jeg får en ganske tung strålebehandling, så hadde noen dager sist uke hvor jeg ikke klarte noen ting, klarte nesten ikke drikke en gang og måtte få det jeg skulle ha av medisiner intravenøst. Litt skummelt, verst for de rundt meg tror jeg. Måtte innføre personlig besøksforbud her for å komme meg skikkelig igjen.

Har hatt strålefri i helgen og har hentet meg bra inn igjen. Orket besøk og sovet rekordlite i forhold til tidligere i uka.

Nå gjenstår stråling mandag, tirsdag og onsdag, og så drar jeg hjem når kroppen er klar. Foreløpig er jeg altfor svak. Så lenge jeg ikke klarer å dusje og lage/hente mat alene så har jeg ingenting hjemme å gjøre. Målet er å komme seg hjem til neste helg (selv om helgene er rene matorgiene her :P )

Litt action...

På torsdag fikk jeg enorme smerter i ryggen. Endte med at jeg var helt låst fast i sofaen. Ringte sykehuset som sendte ambulanse. De klarte ikke røre meg en millimeter uten at jeg hylte av smerter så det måtte komme helikopter med anestesilege. De fikk dopet meg ned såpass at de fikk meg ut bilen. Jeg husker hvertfall ikke stort av det. Begynte ganske kjapt på opptrapping av smertestillende når jeg kom på radiumhospitalet og er nå i brukbar form. :)

Ting skjer fort her. Har allerede strålt ryggen to ganger, og merket litt forverring i venstre side i ansiktet i dag så da begynte de men hodet i dag istedenfor på onsdag som var planlagt. Jeg føler at jeg er på helt rett sted, de tar alt jeg sier på alvor. For første gang noen sinne ønsker jeg å være innlagt.

Sove hjemme!

Jeg får sove hjemme!! Skikkelig deilig. Skal ha Maja neste uke og alt er (nesten) bare fint og flott.

Det er satt opp ti behandlinger til meg. Hver dag utenom helgen. Tipper jeg "flytter" til Haslum siste uka, er litt nærmere.

Det verste er egentlig at jeg har klaustrofobi, skikkelig. Ikke reagerer jeg særlig på beroligende heller, så ikke mye hjelp i det. Under strålingen får jeg på en maske som kun er åpen over munnen og nesa. Den er for å holde hodet på plass og blir spent fast i en benk. I går klarte jeg ikke fire minutter en gang :( Må klare en halv time etterpå under CT og må nok takle en halv time på første strålingen når alt skal tilpasses. Gruer meg.