Kort oppdatering.

Er på rehabilitering på Lovisenberg. Planen er minst en uke til før jeg kanskje er klar for å komme meg hjem. Sliter med noe muskler i hoftene, og ikke minst å hente meg inn etter en ganske heavy strålebehandling. Er mye trøtt og sliten, men gleder meg også enormt til å komme meg hjem snart.

Så fort jeg og kroppen er klar starterjeg på cellegift igjen. Det blir "bra" faktisk. Rutiner og da mye friskere (hvis man kan kalle det det...) enn nå.

Bortskjemt på radiumhospitalet.

Hvis dere noen gang skal tilbringe tid på et sykehus er radiumhospitalet virkelig å anbefale ;) Personalet er fantastisk, maten er utrolig nok helt rå (jeg kommer til å måtte trilles ut herfra igjen...) Jeg slipper til og med å sove alene, Karl Martin er her hver natt, så jeg "kjeder" meg ikke.

Aller best er det selvfølgelig at jeg føler meg 100% trygg på det medisinske. Alt jeg sier blir tatt dønn på alvor og sjekket opp fortere enn jeg rekker å trekke pusten.

Jeg får en ganske tung strålebehandling, så hadde noen dager sist uke hvor jeg ikke klarte noen ting, klarte nesten ikke drikke en gang og måtte få det jeg skulle ha av medisiner intravenøst. Litt skummelt, verst for de rundt meg tror jeg. Måtte innføre personlig besøksforbud her for å komme meg skikkelig igjen.

Har hatt strålefri i helgen og har hentet meg bra inn igjen. Orket besøk og sovet rekordlite i forhold til tidligere i uka.

Nå gjenstår stråling mandag, tirsdag og onsdag, og så drar jeg hjem når kroppen er klar. Foreløpig er jeg altfor svak. Så lenge jeg ikke klarer å dusje og lage/hente mat alene så har jeg ingenting hjemme å gjøre. Målet er å komme seg hjem til neste helg (selv om helgene er rene matorgiene her :P )

Litt action...

På torsdag fikk jeg enorme smerter i ryggen. Endte med at jeg var helt låst fast i sofaen. Ringte sykehuset som sendte ambulanse. De klarte ikke røre meg en millimeter uten at jeg hylte av smerter så det måtte komme helikopter med anestesilege. De fikk dopet meg ned såpass at de fikk meg ut bilen. Jeg husker hvertfall ikke stort av det. Begynte ganske kjapt på opptrapping av smertestillende når jeg kom på radiumhospitalet og er nå i brukbar form. :)

Ting skjer fort her. Har allerede strålt ryggen to ganger, og merket litt forverring i venstre side i ansiktet i dag så da begynte de men hodet i dag istedenfor på onsdag som var planlagt. Jeg føler at jeg er på helt rett sted, de tar alt jeg sier på alvor. For første gang noen sinne ønsker jeg å være innlagt.

Sove hjemme!

Jeg får sove hjemme!! Skikkelig deilig. Skal ha Maja neste uke og alt er (nesten) bare fint og flott.

Det er satt opp ti behandlinger til meg. Hver dag utenom helgen. Tipper jeg "flytter" til Haslum siste uka, er litt nærmere.

Det verste er egentlig at jeg har klaustrofobi, skikkelig. Ikke reagerer jeg særlig på beroligende heller, så ikke mye hjelp i det. Under strålingen får jeg på en maske som kun er åpen over munnen og nesa. Den er for å holde hodet på plass og blir spent fast i en benk. I går klarte jeg ikke fire minutter en gang :( Må klare en halv time etterpå under CT og må nok takle en halv time på første strålingen når alt skal tilpasses. Gruer meg.

Inn på radiumhospitalet.

Fant ut at kulen jeg har hatt i hodet en stund er en svulst, den har begynt å presse mot noen nerver så jeg er "tannlegelam" på venstre side av ansiktet. Skal legges inn på radiumhospitalet i morgen og blir der på ubestemt tid. Kulen skal stråles vekk før jeg kan begynne med cellegift igjen.

Ble først livredd, mest fordi alt skjedde så sinnsykt fort i dag, men har snudd tankene litt utover ettermiddagen. Det eneste som egentlig har forandret seg er rekkefølgen for alt som skal gjøres. Nå er første pri kulen, og jeg er på en måte glad for det, den er jo litt i veien, jeg har jo faktisk bedt om å få den fjernet, kanskje jeg bare har fått det som jeg vil igjen (på en litt creepy måte)

Det jeg gruer meg mest til er å måtte være innlagt. Liker ikke å sove alene, og hvertfall ikke på sykehus :S er også spent på om jeg klarer å spise, bruker å slite litt med det på sykehus...

Sånn...

Da er jeg endelig på opptur igjen. Dro på meg en skikkelig forkjølelse samtidig med cellegiften så har vært totalt utslått hele uka. Hadde litt feber i går kveld, og da den fortsatt var der i dag tidlig ringte jeg akutten. Fikk beskjed om å komme for å ta noen blodprøver. "Noen blodprøver" på legespråket betyr egentlig bøtter med blod, banking og klemming både her og der, sjekking av blodtrykk og puls og andre morsomme saker, EKG, urinprøve, røntgen av lungene og x antall spørsmål - de fleste tre ganger. Tre (laaaaaaaaange) timer senere ble jeg takk og pris sendt hjem med litt antibiotika for bihulebetennelse. Ikke noe svineinfluensa på meg :D

Ahus og ny start.

Føles som om jeg starter litt på scratch igjen nå. Det aller verste er at jeg føler at jeg tok et skritt frem i vår, men at jeg i sommer har tatt to tilbake. Jeg finner små kuler "overalt" (litt overdrivelse, men likevel dukker det opp litt her og der) Jeg har en enorm (!) kul i hodet hverken jeg eller de på ahus aner hva er, og jeg har vondt på mange rare steder. Er drittlei alt før jeg har begynt og magefølelsen er ikke god. I dag tidlig så det ut som om jeg hadde fått meg en på tryne, er hoven under det ene øyet. Det aller rareste er at alt som dukker opp kommer på venstre siden... merkelige greier.

Tross alt føles det greit å komme i gang igjen da. Får håpe de får kontroll på alt og at formen stiger litt igjen. Nå er jeg bare sliten trøtt og har null overskudd. Når jeg samtidig er litt redd så hjelper ikke det stort...